BSI-Tromsø Volley 3-0

Da var det klart for nest siste bortekamp før jul. Heldigvis ordnet det seg sånn at vi fikk flyttet denne kampen. Den skulle egentlig spilles i Bergen helgen 20 desember, men både vi og BSI var interesserte i å få spilt denne kampen tidligere. Vi har hatt en kjempe fin treningsuke. Vi har egentlig hatt en lengre periode med gode treninger. Gleden av å spille volleyball. Det å ha det artig og det å kunne glede seg over sine egne og andres prestasjoner har etter hvert kommet tilbake. For det er tøft å holde humøret og gleden oppe i perioder der det går dårlig. Vi har ikke hatt den sesongen som vi har ønsket, og det er tungt å komme seg ovenpå igjen etter flere dårlige kamper. Derfor var viljen og lysten stor til å få en seier mot BSI. Vi spiller nesten alltid godt mot BSI. Det er et lag som passer oss, og det er mye bra volleyball som blir representert på begge sidene av nettet. 

Vi begynte første settet veldig bra. Vi hadde bestemt oss for å komme i gang fra ball nummer en, noe som vi ikke har klart tidligere. Denne gangen var vi ikke avventende. Vi var på offensiven. Stemningen var god, og vi hadde det artig. Vi fulgte hverandre tett hele veien. Vi hadde et bra servepress, noe som gjorde det lettere å stille opp en tett blokk som igjen gjorde jobben letter i forsvar. Samtidig klarte vi å vinne de viktige ballene i angrep. Alt gikk etter planen. BSI på den andre siden jobbet godt. De har en utrulig vinnervilje og gir aldri opp. Camilla gjorde en fantastisk jobb som libero. Det er tøft å komme inn som libero og ta på seg et stort ansvar både i mottak og i forsvar. Vi fulgte hverandre helt opp til stillingen sto 23-23. Men vi er litt uheldige og gjør to avgjørende feil som gjør at settet går til BSI. Tap 23-25.

I andre settet var vi ved godt mot. Vi viste vi hadde gjort mye bra første settet, og vi ville ikke henge med hodet. Vi ville fortsette med det som vi hadde gjort i første settet, nemlig å gjøre tingene enkelt og være tålmodige. BSI forsatte der de slapp, men god spredning på leggene, gode server og et fantastisk forsvarsarbeid. Det er et lag det er vanskelig å bryte gjennom mot. De jobber på hver eneste ball og det er frustrerende og aldri kunne vinne ballen på vårt angrepsspill. Vi ble derfor litt mer utålmodige. Vi begynte å forandre på de tingene som vi vet fungerer. Det var ikke en spesiell fase av spillet vi sleit med. Det var jevnt spill over det hele. Det er personlige feil. Det at vi ikke er konsentrerte nok, at vi ikke vil, og er tøffe nok i de avgjørende situasjonene som gjør at vi nok en gang holder følge til stillingen er 15-15. Men taper så dette settet også 18-25.

I tredje sette er det som om det er nå eller aldri. Vi har en siste mulighet for å kunne vinne denne kampen. Det vi må begynne med er å vinne dette avgjørende sette, for så å vinne de to neste.  Viljen tror jeg var der, men er vi tøffe nok til å ta utfordringen? Vi gjør som ved så mange tidligere ganger. Vi legger oss litt bakpå. Er ikke villig til å ta på oss ansvaret. Skal vi vinne må vi vinne ballene våre selv. Vi må skape sjanser for å få poeng. Vi kan ikke basere oss på at motstanderklaget skal gjøre feilene.  I dette sette gjør vi mange flere personlige feil enn det vi gjorde i de to forrige settene. Vi har mange gode enkeltprestasjoner, men som et lag er alle nødt til å bidra for å vinne dette sette. Det skjedde ikke. Vi ga opp i midten av tredje sette, og tapte klart 17-25.

Det er aldri greit å tape. Vi vet at vi er et lag som representerer mange gode ferdigheter. Vi vet vi kan, men vi får ikke det vi har trent på gjennom en lengre periode ut i kampsammenheng. Det er frustrerende. En ting hadde vært hvis vi ikke var gode nok, men vi vet gjennom resultater tidligere, gjennom de spillerne vi har, at vi kan. Spørsmålet er så hvordan vi skal kunne overvinne denne redselen for å vinne. Det hele er litt surrealistisk. Vi bruker mye tid på den hobbyen, med et mål for øye, og det er å vinne. Å få uttelling for de gode prestasjonene vi gjør. Men når sjansen kommer, og vi har muligheten for å avgjøre, så trekker vi oss. Vi vil ikke avgjøre. Vi vil at motstanderlaget skal avgjøre ved å gjøre feil. En ting er å være klar over problemet, en annen ting er å finne konkrete løsninger for å løse problemet. Diskusjonen har vært stor. Forslagene har vært mange. Jeg tror allikevel at dette er en jobb som hver enkelt spiller må ta ansvar for. Vi må bli enda mer tøffe. Er kravene vi stiller til hverandre for lave eller for høye?  Er vi nok konsentrerte i det arbeidet vi gjør på trening? Vil vi for mye? Er de målsetningene vi har satt oss for høye?  Dette er spørsmål som dukker opp. Vi har hele tiden ting vi kan bli bedre på. Samtidig er det viktig å gi hverandre tid. Vi er mange nye spillere på laget som aldri har spilt sammen. Jeg og alle spillerne på laget vet at vi har de kvalitetene som trengs. Nå gjelder det bare å forstette og jobbe, så vil også resultatene komme. Neste helg er det ny kamp. Turen går til Stavanger og Sand. Vi gleder oss!